Bitre Blomster

“Knekker jeg nå, så er det NAV sin skyld“, sa jeg til G (fra psykiatritjenesten) i dag mens jeg kjente tårene som ville opp og fram. Regelrytteriet gjør meg rett og slett fanatisk og frustrert og jeg har lyst til å hyle høyt over mangelen på forståelse og empati. Hva skjedde med velferdsstaten Norge? Er det virkelig bare roboter som sitter her og styrer landet via regler og papirer? Skjønner ikke staten at det finnes mennesker i dette landet som ikke er skattesnyltere / trygdesnyltere, men som faktisk prøver som best de kan å gjøre det menneskets sterkeste innstinkt tilsier? OVERLEVE?
Jeg er mektig frustrert over enkelte utsagn etter dagens telefonmøte med kjære NAV i dag. Jeg har nemlig fått ny saksbehandler, og hun presterte å komme med ett utsagn om at “personlighetsforstyrrelser er uhelbredelige“!Jeg er glad jeg satt langt unna og at telefonen var på høyttaler, for da måtte jeg le høyt for meg selv. Hva vil det si? Er jeg ett fordømt prosjekt som kan kastes i søpla på lik linje med alle de ubrukelige ordene som NAV sender meg flere ganger i uka?
Nei tenk, jeg er ikke det! Jeg er menneskelig på lik linje med alle andre mennesker der ute, og jeg fortjener vel en sjanse jeg også, gjør jeg ikke det kanskje?!
Dagens irritasjonsmoment med andre ord. Det kommer nye systemer og tinger og tanger som trer i kraft fra og med 1. mars, og da må man sende meldekort i hytt og gevær hver fjortende dag, og hvis man ikke følger opp, skulle glemme det ved ett uhell eller noe i den dur, nei da er det bare å finne fram spaden å begynne å grave sin egen grav.

Jeg har ikke tenkt til å utbrodere ytterligere om min økonomiske situasjon, men det er en bør det er tung å bære, for å si det slik. Jeg blir regelrett koko i hodet av å holde styr på husleien, strømmen, mobilregninga, utbetalingsdatoene, kvitteringer, frikortgrenser, NAV, legeregningene, de polikliniske timene og alt det ett vanlig liv innebærer. Men, så har jeg jo ett ekstra tilleggsmoment, bulimiske tendenser som går over stokk og stein til tider, og da er det neimen ikke lett å holde styr på allting!
Jeg gjør mitt aller beste for å bevare kontrollen som best jeg kan. Jeg klistrer klistremerker til den store gullmedaljen, overfører penger fra en konto til en annen, jeg har begravd mastercardet ett sted jeg ikke husker, jeg tar med meg minimalt med penger når jeg går ut døra, jeg planlegger handlelistene mine til hver minste detalj, jeg løper gjennom obs! hypermarked med lukkede øyne, jeg drar med meg mental støtte for at disse bulimiske tendensene ikke skal få leve sitt eget liv, jeg prøver. Jeg prøver virkelig.