Selvhjelp, kampen mot sebrastripene.

Siden jeg ikke har noe bedre å ta meg til akkurat nå, tenkte jeg at jeg skulle skrive ned noen alternativer til selvskading. Jeg kan i alle fall skrive noe om personlig erfaring og hva som har hjulpet for meg.

Som dere sikkert har fått med dere har jeg drevet en del med dette. Til jeg en dag fikk nok. Og tok tak i det. Selvfølgelig er det IKKE gjort over natta, men valget ble tatt. Jeg bestemte meg for at jeg ikke ville mer, ikke orket mer, ikke klarte mer. Selvfølgelig er det en humpete vei, og selvfølgelig har jeg sprukket – men det går da framover åkkesom!
Jeg har vært skadefri siden NOVEMBER 2009 men kjemper daglige kamper mot TRANGEN og impulsene.

AKTIVISER DEG SELV:
-Gjør noe annet. Tenk på noe annet. Sett på musikk (ikke deppesanger – det hjelper IKKE), se noe på TV, finn deg en TV-Serie, gå deg en tur, finn ei kokebok, lag god mat, les ei bok, lakk negler, ta en dusj, planlegg morgendagens antrekk, rydd, vask, spill playstation, nintendo ds, 123spill.no, AKTIVISER DEG SELV.
-Ring en venn. Ring noen du kan snakke med. Mor, far, bror, søster, kompis, venninne, noen du kan snakke med. Du trenger ikke å SI hva problemet er, men av og til hjelper det å vite at man ikke er alene i verden.
-Gjør noe kreativt. Skriv, mal, scrap, blogg.
-Få tiden til å gå. Utsett det én time. Utsett det én time til. Utsett det til i morgen. FORTSETT Å UTSETTE DET.
-BELØNN DEG SELV! Gjør noe fint for deg selv når du greier å stå i mot trangen! Belønn deg selv med noe DU vil. Nye sko, tur på kino, hjemmespa, sov lenge, spis en sjokolade. Ett eller annet fint for deg selv.
-Klistremerkeskjema. 1 klistremerke hver dag du greier å stå i mot trangen, hvor mange greier du å samle? Det høres kanskje ut som en barnslig klisjé, men det er motiverende å se at du får flere og flere.
-Perlearmbånd. Oransje perler symboliserer visstnok selvskading. Begynn med oransje perler. Hver dag du greier å stå i mot trangen bytter du ei orasnje perle med ei hvit.
-Minn deg selv på din egen styrke!
-Husk på hvorfor du holder ut. Dette må selvfølgelig komme innenfra og være en personlig årsak.
-Ta en time i slengen. Når det går greit kan du telle dager, uker og måneder.

Husk at hver time, hver dag er en seier i seg selv! Selvfølgelig snubler du litt, men du kan hente deg inn igjen! Styrken kommer innenfra. Hva som hjelper for hver enkelt er selvfølgelig individuelt.

FLERE MULIGHETER:
-Hold en isbit i hånda. Hvis det er smerte du er ute etter, så gjør det vondt å holde en isbit hardt og lenge. Hjalp det ikke nok, ta en til. Dessuten drypper isbiter. Selv blandet jeg rød konditorfarge i isbitene for å etterligne blodet. Det drypper jo etterhvert som isbiten smelter og da kan du forestille deg (prøv i alle fall) at det er blod som drypper.
-Hårstrikk rundt håndleddet. Dra i det og slipp.
-Ødelegg noe. Jeg skriver ikke “trash leiligheta di”, men prøv å for eksempel rive sider ut av en telefonkatalog. Prøv å nyte at du ødelegger noe annet enn deg selv. Riv i stykker reklame, betalte regninger, ett eller annet.
-Knus tallerkener. Fint når man er sint, selv synes jeg dette hjelper. Hvis du skal gjøre det til en vane anbefaler jeg billige tallerkener, ikea, fretex.
-Ta en iskald (kort) dusj.
-Ta en tattovering for å minne deg selv på din egen indre styrke. NB: Dette burde IKKE være en impulshandling i og med at den kommer til å være der for resten av livet. Selv har jeg gjort dette med stor suksess. Brukte lang tid på å finne motiv, plassering og den prosessen der.
-Skriv ned HVORFOR du har trang til å skade deg selv akkurat nå, legg det i en lukket konvolutt og sett fyr på det over vasken på kjøkkenet, i peisen eller ett eller annet sted det ikke tar fyr i noe annet.
-Hvis du røyker, ta deg en røyk! Prøv å tenke at det blir som selvskading det også, du skader innsiden av kroppen. Hvis du ikke røyker, ikke begynn. Men om du allerede hadde tenkt til å ta deg en sigg, prøv å endre tankegang å tenk at det er destruktivt.
-Gå til en park å mat endene. Bryt brødet i små biter og prøv å kaste det PÅ endene. Selvfølgelig i så små biter at de IKKE tar skade av dette, men det kan kanskje hjelpe til med å få ut litt frustrasjon.

Personlig har dette hjulpet meg.
-Å røyke sigaretter
-Holde isbiter med rød konditorfarge
-Telle timer, dager og etterhvert månder. Men IKKE se på det som nederlag om du sprekker! Greit at det er kjipt å måtte begynne på 0 igjen hvis du sprekker, men prøv heller å tenke at “okei, nå skal jeg klare 1 dag lenger denne gangen”.
-Tallerkenknusing
-Tattovering! Jeg tok en lilje på hvert håndledd. Når skadetrangen melder sin ankomst og jeg har gjort meg “klar” til å skade meg, så kan jeg ikke unngå å legge merke til tattoveringene som minner meg på min indre styrke. De minner meg på hvorfor jeg holder ut.
-UTSETTE det. Til i morgen, til helga, til neste månede.
-Kast brød PÅ endene.
-Aktivisering.
-Få tiden til å gå

Den mest destruktive tanken som fremdeles henger igjen er “bare en siste gang“. Det blir aldri en siste gang, det er kun deg selv du lurer til syvende og sist.

Jeg mener ikke å høres ut som en bedreviter eller noe i den dur. Og jeg påstår ikke at jeg har “vunnet” kampen. Kanskje jeg vant kampen i går og i dag og dagene før der, men jeg er fullstendig klar over at det er lett å falle. Men jeg prøver å tenke at OM jeg skulle falle, så er det ikke slutten på verden. Det kommer til å være en glipp og ett nederlag der og da, men det betyr ikke at alt er tapt.
Kanskje tenker du at det høres teit ut, men hva taper du egentlig på å prøve? Kanskje finner du noe som hjelper. Hjalp det ikke første gang, prøv en gang til.

Det er heller ikke meningen å få det til å høres ut som om det er lett eller som om det bare er å gjøre noe annet. Jeg vet av erfaring at det ikke er bare bare å tvinge seg selv til å se på tv når hodet og tankene er ett helt annet sted, og selvfølgelig er det ikke lettl. Men det går etterhvert. Litt for litt, time for time, dag for dag.

Uansett hva, så må du holde ut. To skritt fram og ett tilbake, det går framover om enn sakte. Babysteps. En dag i slengen.

Styrken kommer innenfra.
Og jeg tror det er mulig å bli skadefri.
Det finnes håp, selv om du ikke ser det selv eller tror på det.
Aldri gi opp.


Har du flere alternativer? Legg igjen en kommentar, så kan jeg skrive det på lista.
Q1: Hva hjalp for DEG?
Q2: Fant du noe hjelp i dette innlegget her? Fikk du noen idéer?

23 Svar til “Selvhjelp, kampen mot sebrastripene.”


  1. 1 cathrin februar 21, 2010 klokken 02:10

    stakkar ender… Jeg hadde skremt vekk alle endene i mils omkrets hvis jeg skulle hive brød på de hver gang:p og i tillegg hadde de blitt super feite i perioder… men takk for gode tips!!

  2. 2 KARIANNE MARTINE februar 21, 2010 klokken 02:31

    Alt med måe :) Det hjelper å få ut frustrasjonen, men smuler. Ikke brødskiver, kast smuler på endene, ikke brødskiver :)

  3. 3 Linn februar 21, 2010 klokken 09:58

    Du gir håp når du skriver om mestringsstrategier. Det som hjelper for meg er å lese om hvorfor man skader seg. Jeg vet ikke hvorfor jeg skader meg men om jeg finner ut hvorfor så er det kanskje enklere å gripe tak i problemet.

  4. 4 KARIANNE MARTINE februar 21, 2010 klokken 10:19

    Ja, det er selvfølgelig varierende for dere som leser. Men for det om du ikke vet HVORFOR du selvskader sp kan det fremdeles bety at du har lyst til å slutte.Det jeg prøver å si er bare at om du prøvde å slutte så kanskje finner du ut hvorfor på veien.Men det var bare en liten tanke fra min siden.

  5. 5 Tonje februar 21, 2010 klokken 11:23

    Takk Karianne! TAKK!<3Jeg er så stolt av deg, for du er så flink!

  6. 6 KARIANNE MARTINE februar 21, 2010 klokken 11:34

    Takk Tonje ♥

  7. 7 Snø februar 21, 2010 klokken 12:52

    Haha, likte den med endene :D Selv bruker jeg "skremsels" taktikk.. Setter meg ned å tenker på de gangene det har gått riktig ille, og tenker at det vil jeg VIRKELIG ikke igjennom én gang til.Veldig bra og motiverende innlegg!

  8. 8 Ellen februar 21, 2010 klokken 13:52

    Takk for gode tips Karianne! Yenkte bare å si at mandag 1.mars, det vil si neste mandag er det internasjonal dag for selvskading og selvmord. Den dagen skal iallefall jeg greie meg uten selvskading, og jeg skal greie å holde meg unna fram til da ogaå!

  9. 9 KARIANNE MARTINE februar 21, 2010 klokken 13:54

    Snø; Åhå! jeg har glemt å skrive konsekvensanalyse på lista mi ! Den bruker jeg også, veldig kjekt :) Ellen, I know :) Og masse lykke til, stay strong ♥

  10. 10 liseliten februar 21, 2010 klokken 16:38

    FANTASTISK innlegg, Karianne!! Denne går rett i favoritter :) Takk!

  11. 11 Laila februar 21, 2010 klokken 17:14

    du er målbevisst og sterk karianne,man må virkelig ville det for å klare å endre på denne atferden. Og man må være villig til å kjempe for enhver pris..nyttige tips som mange forhåpentligvis kan bruke :) love you <3

  12. 12 -ensomheten- februar 21, 2010 klokken 21:16

    Mange fine tips! Takk :)

  13. 13 livetsomnina februar 22, 2010 klokken 11:27

    Herlig innlegg, Karianne!:)Stolt av deg som har holdt deg skadefri så lenge! Etter hvert kan du kanskje finne mestringsstrategier mot spiseforstyrrelsen også? <3

  14. 14 KARIANNE MARTINE februar 22, 2010 klokken 12:14

    Glad you like it, og takk for kommentarer ♥

  15. 15 Kjersti februar 23, 2010 klokken 17:38

    For meg er minnet om en av de siste gangene det som stopper meg. Det ble så dypt at jeg ble livredd. Jeg ble kjempekvalm, og jeg hadde problemer med å spise kjøtt i lang tid etterpå. Ekkelt, men jeg ble rett og slett veldig skremt. Kan fortsatt huske følelsene. Dessuten har jeg en uttsettelsestrategi som går ut på at jeg ALDRI ville latt noen (familie, venner og fremmede. Legepersonell er litt vanskelig å unngå) se ferske kutt. Dermed blir jo noen uker før store selskap, fester, badesesong osv, putselig en tid hvor jeg ikke KAN gjøre det.

  16. 16 E mars 5, 2010 klokken 19:11

    Kjempebra og viktig innlegg!
    Jeg får mye hjelp av spikermatte når jeg har skadetrang.

  17. 17 Karianne mars 17, 2010 klokken 23:14

    den med endene, jeg lo godt når jeg leste den:) første gang jeg smilte og lo i dag:)
    Det var mange gode alternativer her, og jeg skal prøve å huske de når trangen er der.

  18. 18 Tabu mai 28, 2010 klokken 12:55

    Liker bloggen din :) Den er brutal og ærlig, veldig ærlig og det trenger vi! :)
    Jeg liker spesielt godt om det du har skrevet om aktivisering og hvordan “holde ut” her.!
    Selv har jeg slitt med depresjon og selvskading siden jeg var 8 og har nå blitt “erklært frisk” i en alder av 21.
    Jeg har startet en anonym blogg om selvskading og depresjon som en terapi for meg selv, men også for å synliggjøre problemet og ikke romantisere det som så altfor mange gjør. Da jeg var en del år yngre så vet jeg at jeg kanskje hadde hatt godt av å lese om noe som var helt ærlig om selvskading..
    Mitt spørsmål til deg er om du kanskje har lyst til å skrive et gjesteinnlegg? Eller om du vil komme med en pekepinn om akkurat hva du hadde hatt lyst til å lese om på en slik blogg? Tenkte siden du tydeligvis vet nok om det fra før og at du tør å være så ærlig :)
    Har akkurat nå bare 2 innlegg på bloggen pga. en helvetes migrene, men blogger mer i kveld eller i morgen.
    Men send gjerne en mail eller besøk bloggen min om du har lyst.
    Ta vare på deg selv og stå på! :) Jeg har trua ^^
    Klem Tabu

  19. 19 Nerve juli 18, 2010 klokken 19:45

    Bra skrevet og gode tips! Noen av de har funka for meg, men skal prøve ut de jeg ennå ikke har prøvd :)

  20. 20 Selina august 29, 2010 klokken 10:56

    Jeg har aldri turt å stå fram som selvskader, ikke engang min egen familie og nærmeste venner visste om noe før i februar. Det var første da jeg klarte å si at jeg hadde skadet meg kraftig de siste to årene. Siden mai har jeg hatt en glipp, men hadde det ikke vært for at jeg hadde muligheten til å få nikotin, som får meg til å slappe helt av, så hadde det mest sannsynlig vært flere. Jeg begynte som “festrøyker”, men da jeg fant ut hvor beroligende det var fortsatte jeg utenom. Røyking er det eneste som har hjulpet meg mot selvskading.


  1. 1 101 dager skadefri! « Bitre Blomster Tilbakesporingfebruar 26, 2010 klokken 14:20
  2. 2 Månedsoppsummering, februar « liseliten.com Tilbakesporingfebruar 28, 2010 klokken 17:37
  3. 3 Oppsummering av Februar! « ~Life as it is~ Tilbakesporingmars 1, 2010 klokken 22:13

Legg igjen et svar




Hei og velkommen hit! Nå har du kommet til Bitre Blomster, en blogg som er skrevet av ei 19 år gammel jente bosatt i det kalde Nord.

Bloggen er en slags dagbok som hovedsaklig dokumenterer min vei mot et friskere liv uten spiseforstyrrelsen.Ferden mot friskhet startet for alvor i Mars 2010. Veien er lang å gå, men jeg har i alle fall begynt.

Mer om meg og mitt kan leses under kategorien "Karianne" i headeren.

Twitter Updates

  • Straks klar for løpetur. Skoleoppgaver unnagjort, huset i orden. Tidligkveld før ny skoleuke. 6 days ago
  • Klar for frokost og kaffe, deretter skoletur :) 1 week ago
  • Dårlig med blogging i dag. Intet å meddele. Skoletur i morgen. Time på psyk og deretter barnevakt. Se - alt i en linje! 1 week ago
  • Med store planer om å sove jævlig godt etter endt skoledag. Da"fortjener" jeg det ;) 1 week ago
  • Skole fra 0810 til 1540... Kan ikke si at jeg gleder meg nevneverdig. Lurer på hvordan det kommer til å fungere.. 1 week ago
bloglovin

Bloggurat

Blogglisten

Blogg listad på Bloggtoppen.se