Jeg LØPER og er STOLT av meg selv.

Raseri og sinne = overskudds energi.
Måtte rett og slett finne en måte for å få utløp for mine ukontrollerbare følelser i dag.

Selvdestruktivitet ble selvfølgelig vurdert…. Som trass. Og en understrekelse av “se hvordan du / dere får meg til å føle meg”. Men dette ble forkastet som alternativ. Selvskading utgår.  Til slutt falt valget på joggesko og turkamerat.

Herregud for en herlig følelse. Å løpe. Ikke bare Å LØPE, men Å KUNNE LØPE! Løpe fra det vonde for en liten stund, bare føle på frihet og slippe unna tankekaos. Tenker konstruktivt når jeg løper eller går turer. I dag brukte jeg veldig lang tid på å tenke på HVOR JEG HAR VÆRT. Viktig å ikke henge seg opp i en vond fortid eller kjipe erfaringer, men all erfaring er positiv erfaring – PÅ SIKT! Men det er også viktig å kunne se tilbake for å bli mer oppmerksom på egen framgang!

Det slo meg der jeg løp i skogen med Zahra halsende foran meg, hvor mye BEDRE det er å kunne løpe. Sammenlignet med hvor jeg var i Mars. Så jeg sammenlignet. Og husket. Kjente et snev av stolthet mens hvert steg jeg løp forsterket følelsen av FRAMGANG. “Tenk Karianne, du kan LØPE!”. Positiv mestring. Veldig god følelse.

Så jeg løp. Og tenkte på Februar og Mars. Min egen utslitthet. Kropp og sinn gikk på tomgang. I januar pleide jeg å gå en RUNDE rundt kvartalet når jeg luftet Zahra. I Februar måtte jeg korte ned til OPP og NED gata fordi jeg var så redd for å gå for langt hjemmefra i tilfelle jeg skulle kollapse og bli nødt til å krype hjem. Det høres kanskje ut som om jeg overdramatiserer – men det er sant. Jeg kan med skrekk og gru erindre voldsomt dårlige dager. Da spesielt den dagen hvor jeg bare slapp Zahra ut mens jeg selv lå i yttergangen – for utslitt til å en gang tenke tanken på sko og jakke, for ikke å snakke om å stå og gå.

Her ei natt drømte jeg. Det hender ofte at jeg drømmer om tiden som har vært. Smerte og vanskeligheter. Jeg drømte om den gangen jeg satt i badekaret. Jeg skulle egentlig dusje, men siden jeg ikke orket å stå var jeg nødt til å sitte i badekaret. Det var nederlag det.

Utrolig sårt å tenke på hvor kjørt kroppen var. Utrolig å tenke på at jeg faktisk mestret noe i det hele tatt. Jeg kan med hånda på hjertet si at det ikke var noe liv.

Jeg vil heller løse problemer mens jeg løper, framfor over doskåla eller i fosterstilling på badegulvet.

Oppturer og nedturer. Vanskeligheter eller ei. I dag føler jeg framgang i kropp og sinn
:D

Dette er en milepæl for meg.

17 Svar til “Jeg LØPER og er STOLT av meg selv.”


  1. 1 liseliten 27. mai 2010 kl. 23:02

    Så utrolig flott, Karianne!!! Det gleder meg virkelig at du velger denne løsningen fremfor alt det andre – og ikke minst at kroppen din fungerer! Stolt av deg!

  2. 2 Beate 28. mai 2010 kl. 00:00

    Fy faen jeg er stolt over deg <3

  3. 3 Laila 28. mai 2010 kl. 01:01

    FLOTT!!!! :D

    Jeg har tenkt akkurat den samme tanken i noen dager nå..ut å jogg! Jogg vekk det som tærer på…jeg er ikek akkurat noen fan av jogging,men jeg kjenner at LYSTEN til å gjøre det ligger der. Jeg driver å kvinner meg opp…

    elsker innlegget <3

  4. 4 tornerose 28. mai 2010 kl. 01:13

    <3 klæm te dæg og good work….<3

  5. 5 Marlen 28. mai 2010 kl. 07:41

    Så flink du er. Bra du ser det positive i det du får til, og du er sterk. :D

    I forhold til leger og slikt er jeg enig med deg. De surrer og glemmer for mye.

    Men du er flink! :D

  6. 6 limatoni 28. mai 2010 kl. 08:55

    så bra Karianne.
    så godt det må være å tenke på at du nå kan løpe :)
    du har vært så flink, stå på videre :)

  7. 7 Eivor 28. mai 2010 kl. 11:14

    Godt å høre Karianne =) løping kan være ei løsning på det meste!
    Stå på videre :)

  8. 8 Gina 28. mai 2010 kl. 12:13

    så BRA! du er flink og jeg er stolt av deg :)

    det er en god mestrin.

    sant som du sier at det ikke er noe liv når man går så langt.

    stå på! <3

  9. 9 Mari 28. mai 2010 kl. 12:53

    Det er jo helt fantastisk!! Å løpe er en frihetsfølelse uten like. Jeg er så glad på dine vegner:) HA EN FIN DAG:D

  10. 10 Syngetonje 28. mai 2010 kl. 13:37

    Jeg er så stolt over deg Karianne, at ord ikke kan beskrive det!
    Fortset i den riktige retningen <3

  11. 11 jaas 28. mai 2010 kl. 19:00

    Sinn og kropp får nye erfaringer.

    NICE!!! :)

  12. 12 caroline 28. mai 2010 kl. 19:24

    Liker dette veldig godt <3

  13. 14 Anne 28. mai 2010 kl. 21:38

    Alllein Allein
    von
    Hermann Hesse

    Es führen über die Erde
    Strassen und Wege viel,
    Aber alle haben
    Dasselbe Ziel

    Du kannst reiten und fahren
    Zu zwein und zu drein,
    Den letzten Schritt
    Mußt du gehen allein.

    Drum ist kein Wissen
    Noch Können so gut,
    Als daß man alles Schwere
    Alleine tut.

  14. 15 Elise 29. mai 2010 kl. 21:38

    kjempe bra!:D

  15. 16 Tonje 30. mai 2010 kl. 13:19

    Du e flink! Stå på. Detta klare du. Va de nye joggeskoen så bra som du håpa på ?
    <3<3<3

  16. 17 Camilla/MammaGlemmer 31. mai 2010 kl. 07:42

    Super mestring!! Ta vare på den gode følelsen! :-)


Legg igjen et svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Log Out / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Log Out / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Log Out / Endre )

Kobler til %s




Bloggen skrives av Karianne Martine Sandvik, 21 år, bosatt i Harstad.

Bitre Blomster handler om min hverdag som spiseforstyrret, emosjonelt ustabil, det handler om angsten jeg forsøker å lære meg å kontrollere, det handler om veien videre, drømmen om friskhet og frihet.
Det handler om oppturer, nedturer, tapre forsøk og nye nederlag. Framsteg og tilbakesteg.

Skriving blir terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
kariannemartine@gmail.com

Bitre Blomster


Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 468 andre følgere