Innimellom når jeg sjekker bloggstatistikken min og leser ordene dere lesere har søkt på for å komme til bloggen min, har jeg sett en gjenganger. “BULIMIKINN” står det skrevet, og jeg har googlet det selv – og ser at jeg har skrevet om det i to innlegg.
Så, jeg tenkte, at jeg nå skulle vise dere hvordan det ser ut med bulimikinn. Mitt ansikt med bulimikinn og med MINE kinn. For dere som måtte lure, så er “bulimikinn” i seg selv kanskje ikke et ord en gang, men det er i alle fall et ord jeg bruker når jeg refererer til hevelser i ansikt og hals etter overspisning med påfølgende runder over dass for å kvitte seg med maten.
Som bulimiker, bruker man gjerne litt muskler som vanligvis ikke er flittig brukt i menneskekroppen. For eksempel kunne jeg stramme noen muskler under haka som ble veldig store. Jeg viste det til noen i familien, som ikke hadde noe ord for det – det ble bare hetende “spymuskler”.
Jeg er usikker på når bildet ble tatt, men jeg tipper det var en gang mellom Desember 09 og Februar 10. Bildet er forferdelig stygt. Sminkeløs. Med hevelser i halve ansiktet, ikke akkurat veldig pent eller glamorøst. Bulimi er ingen dans på roser. Oppkast er ingen dans på roser. Og det er ikke pent. Hele min sykdom står skrevet i ansiktet på meg. Jeg hadde null kinnbein, og kjevelinja er kun en VAG antydning. Bortsett fra det ser det ut som om ansiktet henger fast i halsen.
Er det rart jeg skammet meg? Det ser litt ut som om hele ansiktet mitt bare har svømt utover.
Men NÅ, som jeg har vært bulimifri i 22 døgn, tør jeg påstå at jeg har fått ansiktet MITT tilbake. Ikke bulimiens. Kariannes ansikt. Bildet er fra 20 dager uten bulimiske episoder.
Nå er ikke vinkelen 100 % den samme, men forskjellen er der for det om. Kinnet mitt går ikke lenger fra øyet og ned til halsen.
Ser du forskjell?
ser utrolig stor forskjell da!! bulimikinn er noe crap (som alt annet med bulimi også er!!) du har et virkelig nydelig ansikt nå, stå på, 22 døgn uten b/p er jo fantastisk bra,stå på,keep up the good work :) og ønsker deg fortsatt god helg :)
du har en utrolig bra blogg:) jeg har følgt deg en stund, men tror dette er min første kommentar. ser en utrolig flott forandring:) du er kjempe flink! fortsett slik:)
aaaw, så utrolig vakker på siste bilde.. ser stor forskjell!!!
Ser veldig stor forskjell!!!
Ja, en kan se litt forskjell. Men må si du er ei utrolig vakker jente. Jeg kan skjønne at du har vanskelig for å se det selv… Men jeg mener hva jeg sier :)
Ser stor forskjel! <3
Det var en enorm forskjell! Og 22 døgn, kjempebra :) Tenker på deg, og heier på deg..!
Viktig du deler sånt. For oss som “nesten havnet den veien”, men ble holdt igjen av at “jeg vil ikke bli så syk og ødelagt som alle skriver om”, så er det viktig.
Og jeg håper at denne kommentaren også når ut til de som “bare vil bli litt syke”:
Jeg sleit med kikhoste en høst, dvs, jeg hostet og hostet og hostet og kastet opp og hostet enda mer. Rein fysisk ufrivillig sykdom. Og jeg endte opp hoven i ansiktet og vond i halsen av å kaste opp 2-3 ganger hver natt, tror jeg holdt på nesten hver natt i ca 3 uker, og tror ikke det tok 2 uker engang før jeg merket det.
Så man skal jaggu ikke være veldig syk eller drive på lenge før tøffe ting som oppkast tærer på kroppen.