Bitre Blomster

Dette skulle ha vært publisert for mangemange timer siden, men jeg kom visst aldri så langt. Better late than never.

Tidenes dårligste start på dagen. For det første sovnet jeg ikke før et sted mellom to og tre. Også våkna jeg klokka halv seks fordi jeg frøs. TAKKAMEN (som lillebror så fint sa det en gang – han er 2 år!). Skulle ikke opp før halv sju, men når den tid kom var jeg ikke akkurat smørblid for å si det pent.

Ble liggende på badegulvet å lure på hva jeg skulle gjøre, alt for å suge opp litt ekstra varme. “Gidder ikke dette. Hva er vitsen, det er ikke verdt det- blaaablabla”. Måtte bare kjøre autopilot og tune ut alt mulig annet. Kledde på meg, morgenrutiner. Som om jeg ikke var kald fra før, så ble det ikke bedre når jeg måtte traske rundt kvartalet med Zahra. I mellomtiden hadde jeg fiksa kaffe og henta avisen. Bladde gjennom den mest uinteressante avisen i verdenshistorien, null innhold i de hele tatt. Spiste frokost. Bedrev litt ufrivillig, uplanlagt trappeløping mens jeg leta etter sigaretter, lighter, skinnjakka, skoleting og alt det der. Og så helte jeg kaffe i termokoppen som jeg LIKSOM hadde gode intensjoner om å ikke glemme. LYKKETIL.

Hadde plutselig helt forbannade god tid. Rakk nesten å kjede meg, så jeg tok tidenes DÅRLIGSTE mobilbilde gjennom tidene.

Hva er den beste måten å starte en mandagsmorgen med? Klokken ti over åtte? NATURFAG.
OH MY GOD, tror bare jeg skal holde kjeft resten av året altså, ble bare provosert der jeg satt!!!! DÆVEN. Forbannade slitsomt å skulle komme med meninger og synspunkter som bare blir forvridd rundt på, fordi læreren, la meg sitere “elsker å provosere for å skape debatt og diskusjon”. JATAKK. Vi diskuterte nettlesere, og jeg måtte selvfølgelig argumentere for SAFARI og MAC. Så ville han vite fordelene med mac, og siden jeg tydeligvis er den eneste macceren i klassen, så.. Herregud. “Mac får ikke virus” sa jeg. “Joda, det får de”. “Ja, men langt i fra like ofte som en vanlig PC! Jeg har hatt min i TO år, og jeg har aldri hatt virus”. “Men det FINNES”. “JAVEL, det finnes! Men det er langt i fra like vanlig!”. “Hva mer da?”, “Mac har bedre lagringsforhold og store gode harddisker som ikke kræsjer selv om man fyller de opp!”. “Si meg, hvor stor harddisk har du da?” “320 gigabyte”. “Ja, men det er jo ikke SÅ stort!”, “NEI MEN DET ER BRA NOK FOR MEG!!!”. Kjente bare jeg ville eksplodeeeere. “Det er bedre å jobbe med bileredigering og film på mac” – “ja, kanskje”.
Og ATTPÅTIL, så skulle han ha noen til å lese høyt et avsnitt i boka. Jeg hadde selvfølgelig ikke lyst og kan ikke akkurat påstå at jeg meldte meg frivillig der jeg pent hadde bestemt meg for at jeg ikke gadd å si noe mer. “Ivrige Karianne, kan ikke DU LESE?” .. ….. ……….
Deretter lurte han på om vannet i en kasserolle kokte fortere eller saktere med lokket på. “JEG VET IKKE” sa jeg. “Da får du GJETTE, du har jo 50% sjans for å gjette riktig”. “Eh. Saktere kanskje?”, “Ja, og HVORFOR DET?” JEG VET IKKE!!!

Engelsken gikk henholdsvis greit.

Ellers var det mer prosjektoppgavejobbing. Får hele tiden endret informasjonen? Blir helt forvirra i bunn og grunn. Men summasumarum, så ligger jeg i rute på alle måter. Trenger bare å knipse de tre bildene mine nå, og renskrive loggen på maskin. Skisser, egenvurdering, idéstadium – checkcheckcheck.

Og sist, men ikke minst MATEMATIKK.
MEN: jeg har bestemt meg for å ikke ha matematikk. Det er bare tre timer i uka. Orker ikke å gape over for mye. Matematikk har aldri vært noe jeg har vært flink til eller hatt glede av. Synes det er vanskelig å forstå, og jeg kjenner ikke at det er riktig tid eller sted for å lide meg gjennom tre timer i uka jeg ikke kommer til å få noe ut av med tanke på at konsentrasjonen min er relativt sviktende. Diskuterte dette med kontaktlærer, mine poeng og synsvinkler ble sett og hørt, tatt hensyn til og forstått.
Av egne erfaringer vet jeg at hvis jeg prøver å gjøre ALT, så kommer smellen, og kommer smellen er det ikke nødvendigvis bare matten det går utover. Da er det plutselig alt som står på spill. Tyyyypisk borderlinemønster – alt eller ingenting. Men jeg prøver meg på en gylden middelvei. Føler meg fram i ukjent terreng.
Usikker på hva jeg gjør med gym også. Frk. Fastlege var ikke videre begeistret for at jeg skulle ha gym. Jeg vil, men vil ikke. Det er jo mye morsomt med gym! Hvis jeg ikke skulle ha det kommer det nok til å være lett å ta som privatist i og med at min mor er praktiserende gymlærer. Må eventuelt diskutere saken nærmere med min nye fastlege. Har imidlertig bestemt meg for å se det an. Får heller avskrive fag HVIS det skulle vise seg å ikke være gjennomførbart i praksis. JEG PRØVER.

Kom hjem. Ut med Zahra. Spise. Finne senga. Sov halvannen time. Våknet når mamma kom hjem. Sliten og sur som jeg gjerne blir etter lang dag, ble det en fin liten frontkollisjon på hjemmebasis. Mamma sier så veldig, veldig mye som hun mener i beste mening fordi hun ønsker at jeg skal forså og se ting fra et annet perspektiv. Mitt emosjonelt ustabile alter ego derimot hevet decibelnivået til 200 når selvfølelsen stupte fra “jeg er flink som PRØVER” til “jeg duger ikke til en jævla dritt, jeg kan likesågodt bare gå å dø, finnes ikke vits eller mening med noen ting som helst her i verden”. YES Karianne. Drama QUEEN med stor Q.

“Hva er det som gjør at du ikke klarer å la være å kaste opp? Hvorfor finner du ikke tilbake til den fine innstillinga du hadde for litt siden? Jeg er så redd for at all jobbinga skal være forgjeves, jeg ser jo hvor veien går” sier mamma. Jeg VET ikke. Ikke har jeg mer hjernekapasitet til å tenke eller reflektere rundt det hele heller. ÉN TING SKAL VÆRE FOR SIKKERT : JEG P R Ø V E R. 45 timer AND COUNTING.

Tror og håper at Elin kommer i kveld. Tror og håper på Dexter. Tror og håper hun sover her til i morgen. Tror og håper at tirsdag blir bedre. Tror og håper at det går bra med timene også.