Bitre Blomster

Oppturer:

Nedturer:

• Fremdeles bulimiske tilbakefall.
• Å ikke komme lenger enn 36 timer med timetellinga.
• Vanskeligheter de første dagene på skolen ved “å passe inn” og ikke være så ensom.
• Økonomi og bulimi – jævlig dårlig kombinasjon!!
• Overtrukket mastercardet – baksmell.
• At jeg gikk glipp av noe stort som jeg hadde gleda meg helt sinnsykt til (orker ikke å skrive konkret hvem,hva,hvorfor), men jeg har i alle fall vært rimelig sur i to uker på grunn av dette. TIME TO MOVE ON.

Nye ting: Skoleklær og skoleting.
Menneskene jeg har satt mest pris på: Fastlegen som har ordna og styra i forhold til skolen og stilt opp på møter i siste liten. Elin for skyss og moralsk støtte i kaotiske stunder. Nye lærere som viser stor forståelse for min situasjon, virker støttende og positive i forhold til videre skolegang.
Irritasjonsmoment: BULIMI!!! Og at skoledagen begynner klokken 0810, noe som igjen betyr at jeg må stå opp klokken 0630 for å rekke alt av morgenritualer, rutiner, spising, hundelufting and so on.
Mest brukte ord: Excuse me while I’m laughing, loooord, fettsjuk, askefnatt, spunk, panic. Ich habe angst.
Fysisk Form: Varierende. Opp og ned, men grei nok!
Psykisk Form: BRA men likevel ikke? MOTIVERT er kanskje mer dekkende. og POSITIV.
Ting jeg har lært: Ting tar fremdeles tid. Ting tar alltid tid. Men om man velger å tro og holder fast i det positive, så kommer man mest sannsynlig noen vei likevel, så lenge man velger å HOLDE UT. Everything is possible – if you just believe.

Vekt: Lurer på om jeg bare skal stryke vektmål av månedsoppdateringene? Eller kanskje jeg skal skrive at det hadde vært okei å ligge stabilt. Men er det ikke alltid det?
Maten / næring: Mindre oppkast, mer nutridrink.
“Trening”: Lurer veldig på hva jeg skal gjøre nå som det går mot høst og mest sannsynlig blir for kaldt til å jogge. Vurderer å melde meg inn i studio, men da kan det fort gå tvang i treninga siden man på sett og vis “forplikter” seg til å trene med mindre man ønsker å være støttemedlem.
Jeg gleder meg til: Høstferie?
Jeg skal også: Telle minst ti døgn (240) timer uten bulimi. Runde 100 døgn uten selvskading. Slå min egen rekord.

Mat: Taco kanskje? Eller hva som helst. Hvilken rolle spiller det vel egentlig, august har vært bulimisk. Alt og ingenting er godt.
Drikke: Pepsi max og MORGENkaffe.
Tv-Serie: DEXTER!! Har sett sesong 1 og 2. Og SYTYCD (so you think you can dance) sesong 7.
Sang: Can you see me now med TATU og GLOW med madcon som har blitt avspilt hele 70 ganger på en uke. Repeat much? Og Not afraid med Eminem.
Band: Madcon
Bøker: Breaking Dawn av Stephanie Meyer  & The Island av Victoria Hislop

Det er sinnsykt, utrolig mye som har skjedd iløpet av August! Fra verdens fineste ferie rett hjem til skoleusikkerheten og valget som skulle taes. Skulle jeg begynne, eller skulle jeg ikke? Skulle jeg våge, tørre og satse, eller bare la det fare, flyte, forsvinne – uten en gang å orke å prøve? Valget ble tatt. Satset. Gjennomført. STOLT AV MEG SELV FOR Å HA GJORT NOE RIKTIG OG VIKTIG.
Vanskeligheter på skolen i forhold til “å være eldst” og spørsmålet jeg fikk tusen ganger “hva har du gjort siden du var ferdig på ungdomsskolen da?”. Svarer ærlig og står for det jeg sier.
Er en smule imponert over meg selv, fordi jeg fortsetter å prøve, kommer meg på skolen, blir værende i timene, deltar etter beste evne og følger med. Jeg hadde aldri trodd at det var mulig, turte aldri å tenke så langt fram, klarte ikke en gang å drømme om det. MEN DET GÅR. Det går hvis man tror, hvis man vil, hvis man virkelig brenner for det.
Utfordret meg selv på tusen nye måter.
Maten og bulimien har selvfølgelig vært ett kapittel for seg selv, men jeg anser meg ikke som knekt – ikke enda. Vet og forstår at bulimi og skole ikke er forenelig. Vet at tiden vil komme for å måtte velge, tiden for forandring. Vet at jeg da må ta farvel med enten eller. Tviholder på skolen, vet at bulimien må krympe og forsvinne – men alt tar tid. Ting også.