Jeg er sikker på at dere er dritlei av å høre det. Sikkert like lei som jeg er av å tenke på det, føle på det, leve med det. Men hvilket valg? Hvilken mulighet?
Velger å bruke en dose kreativitet. Har tenkt. Akkurat slik den spiseforstyrrede bruker vektas tall som bekreftelse i hverdagen velger jeg nå å bruke tabellens bekreftende timer istedenfor. Så jeg har tegnet. Og tenkt. Og fargelagt. Og skrevet motivasjonslista mi.
Har jeg noengang nevnt at jeg ELSKER penner og tusjer?
Ferdig oppstreket med tjuefiretimersmarkørene på plass. Grønt for døgn.
Fant ut at det ble for langt å vente på hver grønne, så jeg måtte bruke flere farger. Oransje er hver femte time. Rosa er hver tolvte mellom tjuefiretimersmarkørene. Gult for hver tiende time. Margen til høyre representerer også døgnene. Fem ruter for ett døgn.
Status Quo. Jeg skal på kino i kveld.
En time om gangen. Fem timer. Tolv timer. Telle, bekrefte. Se at det går i riktig retning. Det er ikke lenger nok å vite antall timer i hodet. Jeg må se det på papiret, jeg må krysse det ut for å bekrefte. Krysse for å markere, krysse for å komme videre. Omså tegne halve kryss for å markere halvtimene, bare for å SE at det går riktig vei.
Flere som fortsetter å telle for tiden? Anbefaler på det sterkeste å lage din egen. Jeg bare spør: hva har du å tape?
En sånn en skal jeg lage.. Har ikke en dritt å tape uansett!
Den der var SMART!
Lykke til med tellingen:D
* tommel opp*
♥
Tror det der kan være veldig lurt, ting blir ofte litt lettere å følge opp når man har det på papiret, selvom jeg ikke tror det blir lett. Men jeg har troen på deg, du vinner til slutt!
*klem*
Takk for tiltro!
So far, so good. Så spørs det bare hvor lenge gleden varer.
Klem tilbake ♥
smart and føønny :D
<3
Høhøh, det vil timene viiiise ♥
Jeg teller ikke timer lenger, jeg teller dager. Det har gått så lang tid at jeg ikke teller timer lenger. Jeg veit ikke hvorfor, men det føles ut som om tiden går så mye saktere om jeg teller timer. Det blir av en rar grunn vanskeligere.
101 dager skadefri.
23 dager bulimifri.
Jeg har det skrevet inn i kalenderen min, slik at jeg ikke mister det bort. Jeg må ikke glemme at jeg faktisk er sterk, at jeg klarer det, at jeg står på. Det er motiverende å se på at man klarer det, å kunne visualisere det.
Oi! Det er helt utrolig godt gjort! Stolt av deg! :D
♥
Genialt, tror jeg må lage meg en sånn en ja:P
Det er ikke så dumt ;)
takk for at du deler slike ting!
jeg skal nå lage min egen!
lykke til med din!! :) ♥
Masse lykke til! ♥
jeg skjønner ikke helt hvordan den fungerer.
skjønner ikke systemet, fargene,
selv om du forklarte litt.
hva er det du krysser ut for?
Fargene blir bare på en måte… milepæler? Og for at det ikke skal se så kjedelig ut egentlig. Det kan være lettere å telle fra en farge til neste, enn fra farge til farge, om du skjønner?
Creating the rules as I go ;)
Krysser ut for hver time uten bulimiske episoder :)
http://byejeanette.blogg.no/1283715287_vond_innrmmelse.html#comment
se innlegg.
Jeg så det.
Super idé! Mye lettere å ha ting på papir, som man kan ta frem og se på. Det gjelder vel det meste igrunn.
Lykke til videre!
Det er ofte gjeldende ja :)
Hei!
Jeg oppdaget bloggen din før helgen, og helt ærlig så har den svirret rundt i hodet mitt siden fredag. Jeg ble kvalm, lettet, svimmel, ør, trist, glad og lei – og veldig obs på at NÅ MÅ JEG GJØRE NOE! Jeg befinner meg i en lignende situasjon – diagnosen er vel klar for min del også, selv om jeg aldri har snakket med profesjonelle om problemene mine. Det er bare det at i det siste har min verden rast mer og mer sammen – jeg greier ikke holde fasaden lengre. Så nå er det på tide å ta tak i tingene. Jeg prøver en gang til på egenhånd, ett steg av gangen, en dag av gangen. Og går det ikke denne gangen lover jeg å oppsøke lege.
Uansett ville jeg bare si at jeg har hatt en bedre helg og mandag enn på lenge (bulimisk sett) på grunn av deg. Du har inspirert meg til å ta tak i ting, og det har jeg gjort. Jeg har bestemt meg for å glede meg over de bittesmå fremskrittene jeg gjør, det er i alle fall en start.
Tusen takk for at du skriver denne bloggen, den er så verdifull for sånne som meg. Å vite at man ikke er alene, å få tips til hvordan man kan bevege seg fremover, og å bli minnet på at man ikke skal gi opp. Aldri gi opp, Karianne, vi kan klare det!
Stor klem fra en som vil stikke innom bloggen din daglig fra nå av! :)
Håper virkelig du klarer å ta tak, og hvis det ikke går, så håper jeg som du sier, at du kommer til å kontakte noen som kan hjelpe deg videre. Det er aldri for sent å be om hjelp, og husk at det ikke er nederlag! Det er styrke å se at man ikke greier alt her i verden selv, og enkelte ting er det bare ikke meninga at man skal klare alene – det er ingen som har rett til å forvente det.
Takk for at du leser! Og sett pris på små steg! Babysteps er mye bedre enn ingen steps ♥
Det der er genialt.. Og så er det digg å få brukt litt kreativitet også. Jeg tenker på deg — Klem
Tenker på deg også Hannahmor ♥
Dette var utrolig lurt! Skulle ønske det var noe slikt lurt “skjema” man kunne bruke på veien for å bekjempe angst også, for det gjør det tross alt mye tydeligere at man faktisk GJØR noe for at det skal bli bedre.
Liker å ha oversikt og ha ting “svart på hvitt”, i alle fall når planleggingstrangen slår til!
smart! dette skal jeg også gjøre!
-j-