Det er litt skummelt å legge ut bilder av arr der det bare er arrene som står i fokus, men jeg har gjort det før – så det blir vel ikke så annerledes – egentlig.
Advarer likevel om arr!
Redd for å trigge, men må likevel understreke at det IKKE er slik det er ment. Jeg legger ut bildene for å dokumentere / vise at arrene blekner, de jevner seg ut. Om enn sakte, om enn i sneglefart, selv om forskjellen kanskje ikke er “wow”, så er den der. Den største forskjellen er at arrene som er rosa / lilla – blekner og blir hvitere. Den andre forskjellen som jeg selv merker utrolig godt er at huden jevner seg ut, hvis jeg styker en finger over armen er det mye jevnere.
Jeg har tidligere fått høre både “humpete” og “hakkete”, men dette stemmer ikke like godt lenger.
Legger ut bildene fra Mars – 101 dager skadefri også. Forskjellen er kanskje “liten”, men jeg ser og merker det godt selv, til tross for at forskjellen kanskje ikke er supertydelig på bilder.
Mars 2010
September 2010 – Fire måneder skadefri.
Mars 2010
September 2010 – fire måneder skadefri.
Det er skummelt å se at arrene blir bedre. Skummelt fordi det føles som om jeg “mister noe”. Mister en del av meg selv. Redd for at jeg ikke skal bli tatt like alvorlig, siden det ikke ser like alvorlig ut. På samme tid vet jeg at dette er sykdommens bullshit og at dette er riktig. Det skal være riktig.
Du er tøff! Jeg skjønner at det er blandede følelser, følelsen av å miste en del av seg selv. Men likevel er det bra at kroppen leger.
Heier på deg!
Det er tøft å se på armene sine, og se at arrene forsvinner.. Jeg hadde faktisk mange flere arr for 2 år sida enn nå. De tynneste har nesten forsvunnet.. Nesten borte. Tomt. Men litt stolte må vi kunne være! Jeg heier på deg!
Du har god grunn til å være stolt nå! Kan du forresten legge ut to bilder av bulimien, et på det verste og et på det beste? – klem
Du er flink! Skulle ønske jeg var like flink selv. Klarer ikke mer enn 3-4 dager samtidig som jeg er alene om det. Tør ikke å snakke om det til noen av psykologene jeg går til. Eller det vil si, jeg har prøvd til den ene som jeg har gått til i 2 år, ikke den andre, for ho er 1 mnd siden jeg begynte hos. Jeg vil, men tør ikke :( Hjelp!
*tommel opp* :D
Synes du skal være veldig stolt jeg!:) Det er absolutt en veldig bra ting at kroppen leger seg, selv om det betyr at man beveger seg vekk fra noe “trygt” som man har levd i og med veldig lenge.
Jeg er så stolt av deg :) Du er STERK!
Ser forskjell ja. Mange av arrene er blitt mye lysere :)
Hei Karianne,
Det er min første gang nå at jeg ser bloggen din :)
Jeg synes det er utrolig vondt å se bildene av armene dine :( Jeg har en bror som har slitt veldig og som også har kuttet seg, og spesielt på armene. Ikke i like stor grad som deg, men likevel… Jeg kan kjenne min bror igjen i deg, og jeg støtter deg 100%
Stå på!!! :)
KLEM