Atter en gang, tallene. Alle tallene, som om alt kan måles ut i fra tall, som om alt her i verden får en verdi bare man gir det et tall og bestemmer om det er bra eller dårlig. Lykketall, dårlige tall. Mine tall. Tvangstanketall.
Fire. Sju. Fem. Femten.
Jeg forbinder det med datoer. Husker sånne teite detaljer. Ofte husker jeg bursdager. Eller spesielle dager, som på en måte har blitt “merkedager”. 29. Mars 2008. 26. August 2008. 14. Februar 2006. 16. Mars 2010. 26 Mars 2010. 18. August 2002. Det betyr liksom noe. Jeg kan se på bilder, og min første assosiasjon vil da være “den dagen veide jeg xx kg”. Eller jeg kan se bildet og huske datoen. Eller det dreier seg om klokkeslett. Disse magiske klokkeslettene. I all hovedsak 0700, 1900, 2200, 1600, 1000.
Og ett eller annet sted på veien, så har jeg lagt friskhetskoden i tallene. I den magiske jævla datoen, men ikke nok med det – tidspunktet må være riktig det også!! 4.6.10 kl: 0700. Eller kl: 1900, 8. September 2010 (7-8-9-10).
Eller i dette tilfellet……
10.10.10.10.
Søndag 10. Oktober 2010, klokka 10000.
Holder liksom fast i det, hele mitt liv dreier seg om datoen, klokka, tallene. Det blir noe konkret i en svevende tilværelse. En konstant faktor i et rotete liv. Som om noe liksom skal klikkes på plass, som om mirakelet skal skje på riktig klokkeslett, til riktig tidspunkt.
Når jeg var sykere på en annen måte, trodde jeg alltid at jeg kom til å dø. At den og den datoen, klokka sånn og slik, da kom livet til å stoppe opp. Jeg kom til å dø. En stygg tvangstanke som stortsett bare skapte unødvendig dødsangst og neglebiting. Blikket fastlimt på de digitale tallene, minuttene som kun dreier seg om at tallene skal endre seg, samtidig som jeg ble ventende, avventet en plutselig død.
Men nå venter jeg på at livet skal begynne. Eller bli bra, bli bedre. Det magiske klokkeslettet. Planlegger i dagesvis. DA blir det bra. DENNE gangen går det bra. Det gikk ikke forrige gang, men det var fordi datoen var feil, klokka var feil, DAGEN var feil. Noe var feil. Kalkulert meg ut til livets kode, endelig har jeg knekt koden – også har jeg regna feil. Slurva med utregningene. Trukket feile konklusjoner og satt strek under feil tall. I naivitetens navn, la meg leve.
Skjønner jo at det ikke stemmer. Skjønner at det er bullshit, svada, gibberish. Søppel.
Men det hjelper så lite.
Så i naivitetens stund, så dreier deg seg om 10101010.
Og planlegginga. Manisk panisk. Grundig skrevet, notert. kalkulert. Planer og backups, reserver og kopier. Feilkalkulasjoner, kluss i margen. Regler, rutiner, klokkeslett, tidspunkter. Klokka. Minutter. Kalorier. Klokka. Timer. Minutter. Klokka. Skole. Friminutt. Klokka. Kalorier. Friminutt. Klokka. Trene. Kalorier. Klokka. Avtale. Klokka. Sove. Klokka. Stå opp. Klokka. Gå. Pluss minus, ganger, utregninger, streker. Dobbelstreker. Lilla. Rosa. Personlige koder.
HOLDBARHET. HÅNDFAST.
Kontroll i kaoset.
Essensielt og livsnødvendig.
Når man tvinger tvangstanker
i en annen
(tvangsmessig)
retning,
men likevel
mer levende
enn tidligere
kalkulert.
En liten tilleggsopplysning (my inner geek giggled):
101010 binært er 42 desimal. :D
*klem*
Lykke til :)
Haha, det sier meg INGENTING! Forklar?
I boka “Hitchhikers Guide to the Galaxy” av Douglas Adams kommer det fram at svaret på alt i universet er: 42.
Datoen i dag, 101010 er 42, men skrevet på annen måte (binært)
:)
Komplisert! :P
Jeg tror nok du er den eneste andre personen i VERDEN jeg vet om som også har det slik med datoer og tall, i tillegg til meg selv! Datoer, telefonnummer, bilnummer, antall ganger noe skjer, klokkeslett…
Jeg trodde også jeg skulle dø, i løpet av en dato på en spesiell ukedag. Det gjorde jeg ikke(selv om jeg lagde et helvette for meg selv og for bup den dagen, og det var første gang de måtte tilkalle hjelp til langtidsposten under de årene jeg var der), og nå er det MANGE år til neste gang den datoen faller på samme ukedag. Så, jeg har da noen leveår igjen :D Haha. Neida, jeg klarer å se nå at det absolutt IKKE er slik det fungerer, heldigivs. Men tvangshandlingene handler jo alltid mye om tall, fortsatt. Om repetisjoner.
Takk for at du forteller, jeg har alltid trodd jeg var alene om akkurat dette <3 TAKK
Litt lettelse for meg å lese dette og vite at jeg ikke er den eneste som har hangup på det samme, hahah!
Bra det er mange år til neste sammentreff, håper du har hundre prosent tro på deg selv og at du ikke kommer til å dø innen den tid kommer ♥