Atter en gang får jeg ikke sove (selv om det bare er en såkalt ettermiddagshvil), og nok en gang kommer jeg på nok en sammenligning, atter en metafor, atter en halvlogisk måte å kunne forklare noe som slettes ikke henger på greip eller kan klassifiseres som logikk i utgangspunktet.
My skin. Huden min. Metaforen er huden min, og spiseforstyrrelsen er huden. Forstår du det da? Hvordan man ei kan leve uten? Ville du gitt slipp på huden din? Ville du turt å tro at du kunne leve uten? Ville du takle å se deg selv som hesligheten selv i speilet? Hadde du greid det? Ville du kledd av deg huden og vandret naken som bare deg selv? Jeg tror ikke du hadde vært villig. Jeg tror ikke du hadde turt, jeg tror ikke det er mulig.
Min hud, mitt kostyme, min drakt, mitt skalkeskjul, min redning. Her bor jeg, inni huden min. Spiseforstyrrelsen blir min skanse, min borg, mine millimeter av beskyttelse mellom all verdens sykdom og brutal død. Huden er kroppens største organ og immunforsvarets viktigste hjelper. Hvem hadde jeg vært uten huden min? Hvem hadde jeg vært uten spiseforstyrrelse min?
Er det da forståelig på en annen måte? Kan du da forstå hvordan jeg skadet, hvorfor jeg skadet? Skadet meg selv, mitt spiseforstyrrede jeg, saboterte for min kropp, min hud, min spiseforstyrrelse. Ser du meg nå? Som om JEG; Karianne, kunne komme til syne gjennom blodstrømmen, som om det var sannhet og realitet som dryppet ut gjennom gapende sår, som sprutet ut av brutalt istykkerskjærte årer?
Skar for å finne meg selv, på let bak alt annet.
Forstår du da?
Det var en kjempe fin metafor:) Den forklarer egentlig ganske masse om hvor vanskelig det faktisk kan være å komme ut av spiseforstyrrelsen:) Jeg skjønner faktisk veldig mye nå, takket være deg<3 Lykke til med jakten på søvnen:)
Takk for forståelsen! Det betyr så mye ♥
Huden trenger du, uten huden hadde du ikke levd. Spiseforstyrrelsen trenger du ikke, og uten den HADDE du faktisk levd. Men ja, det er skummelt, det nytt og det er uvant å leve uten. Å følge såklate normale vaner. Men det er verdt det <3
Jo, sant nok i den virkelige verden. Men i tankenes tilstand og metaforenes univers er regler til for å tøyes og snues på :)
Men det er sant, kanskje. Leve uten spiseforstyrrelsen, leve for et bedre liv. Jeg håper.
I understand.
Dette var sterkt og gripende å lese!!!
For et utrolig bra og godt beskrivende bilde. For ja, det er jo akkurat sånn..
Du er alltid så flink til å sette ord på det ubeskrivelige..!
Håper du får en god natt. :)
så nydelig skrevet! Og for de som er utenfor er det myye lettere å kunne forstå og sette seg inn i hva vi opplever :)
Du skriver fantastisk! Kjente meg litt igjen i tanker og ting jeg aldri før har klart å sette ord på.
Jeg forstår, og jeg kjenner på det samme selv <3 Takk for god beskrivelse, du setter ord på det jeg har vanskelig for å forstå hos meg selv også