…and the shadows will fall behind you.
Lørdag! Disse dagene går i surr for meg, igår var det i mitt hode “mandag” og jeg tenkte “oi, så fort dagene går”, helt til jeg lurte på om det egentlig var torsdag eller fredag. Siden forrige helg har ikke døgnrytmen vært optimal, til tross for at jeg har prøvd å snu det rundt ved å legge meg tidligere og stå opp tidligere. Problemet er bare at jeg sovner midt på dagen!
Uansett. Fortsatt spyfri! Men det krever. På grunn av drømmene, marerittene om mat. Igår når jeg våknet hadde jeg drømt om mat, bare det gjorde dagen litt mer miserabel. Og så skjedde det noe som sikkert er hverdagslig for mange, det er sånt som skjer og forsåvidt skal skje, men jeg derimot? Jeg går av hengslene og drukner i selvhat og raseri, har lyst til å påføre meg selv alskens typer smerte for å straffe meg selv, i mitt hode er det “feil” og min feil. Idag kan jeg nesten le av det fordi det er latterlig men igår derimot. J æ v l i g. Å ikke skulle kutte seg eller spise og spy når det skjer er vanskelig. Ingen skade skjedd. Frk.psykolog blir sikkert fornøyd når hun leser dette, hun mener alltid at jeg må kjenne på følelsene mine. Føle følelsene mine. Akseptere følelsene mine.
Men jeg greier ikke å akseptere følelser jeg mener er feil. Men så kommer “ingen følelser er feil”. Men så mener jeg at jeg reagerer feil på trivielle følelser. At jeg overreagerer, gråter når jeg egentlig burde le, ler når jeg egentlig burde ha en alvorlig mine, eller lignende. Kjenner jeg blir irritert av å skrive dette, blir liksom “gaaaaahhh!!” inni meg, at det skal være så komplisert?! Og det er vel det som strengt tatt er målet, å endre hvordan jeg reagerer når jeg tenker at jeg reagerer feil.
Om jeg skal analysere igår, så gjorde jeg ingenting feil, og det som skjedde var ikke min feil, og jeg handlet ikke på noe av det selvdestruktive, hvilket tilsvarer at alt jeg gjorde var riktig. Problemet er bare de jævlige timene hvor jeg kvernet og kvernet og alle følelsene jeg måtte forholde meg til som jeg ikke syens noe om. Poenget er da å få et annet syn på nettopp det -den utløsende årsaken, hva jeg nå synes – om noe som er hverdagslig og trivielt og skjer med folk flest som man ikke kan noe for men som bare skjer – som likevel får meg til å bli så sint at noen kan skrape restene av meg ut av grillen på en trailer.
Av og til spør mennesker “hva gjør du for å komme deg gjennom en sånn dag?” og svaret mitt er alltid det samme. Jeg lider meg gjennom. Når ingenting annet fungerer, når tv-serier og filmer svikter, når gåturer og trening svikter, når jeg ikke skal ty til hverken det ene eller det andre – det gjør vondt, emosjonelt, fysisk, i kropp og sjel, innvendig og utvendig, hvert atom i kroppen – jeg lider. Det hadde vært tusen ganger enklere å kutte det bort eller spy det bort. Lettvintløsninga lenge leve.
En ekstrem reaksjon på en filleting. Om jeg skal oppsummere alt jeg føler og alt jeg tenker i én sang må det være Muse ~ Space Dementia. Både i forhold til teksten, melodien, borderline og spiseforstyrrelsen. Makes perfect sense to me. Om jeg skrur på visualizer kan jeg se følesene mine også.
Men idag er det lørdag. Jeg har vært ute med Elin, sett sola ordentlig, tatt bilde av meg selv i et støvete speil fordi jeg liker hvordan håret mitt ser ut idag, selv om det kommer til å bli jævlig å dra en børste gjennom. Jeg har sovet på sofaen, slapp ikke unna marerittet om mat, om å spise “forbudt” mat og ikke kaste opp – men i tillegg kunne jeg fly. Det er de fineste drømmene, når jeg kan fly.
<3 <3 <3 <3
♥♥♥♥
Husker da e lå på sykehus med anoreksi at e stadig drømte om safarikjeks (faktisk!) og enkelte netter bråvåknet jeg av mindre behagelige drømmer om forbudt mat. Lurer på om det er noe de fleste anorektikere gjør? altså drømmer/har mareritt om mat..
Der var du igjen Linn. Har ikke sett deg siden du lurte på “er det virkelig ingen ting du er takknemlig for” og trodde ærlig talt du hadde sluttet å lese etter det når du mente at bloggen min hadde mistet kvalitet og om jeg ikke brydde meg om leserne mine, bladida. Vel. Velkommen tilbake. Håper du har skjønt at det går opp og ned her i livet – også for meg, og at “kvaliteten” på bloggen vil variere ettersom hvordan jeg har det både fysisk og psykisk. Beklager om jeg høres krass ut nå, hadde bare voldsomt behov for å fortelle deg det.
Godt mulig at mange drømmer på samme vis. Slitsomt er det i alle fall. Håper du har det bra forresten.
Hei Karianne
Håper at søndag blir lettere 
Stå på. <3
Klem til deg
Og håret ditt er så fint
Forresten, jeg fikk ikke kommentert i går, men jeg syns det var veldig interessant å lese om trening i går.veldig bra reflektert innlegg. Det høres ut som du har veldig bra… hmm vet ikke om man kan si det på norsk 'selvinnsikt'?.
Men det må ikke være godt å vite at der er noen som leser din blogg med gale intensjoner – men jeg tenker alltid at 99,9% av dine lesere heier på deg og resten ja de leser med gale intensjoner. Men jeg gjør ikke og har aldri gjort for jeg heier på deg
Takk for gode ord Trine ♥ Og du skrev det helt riktig med selvinnsikt!
Klem.♥
Kjempefint bilde, det første der!
Takk søte ♥
Fint bilde^^ Og jeg kan tro det må være herlig å få se sola igjen etter så lenge uten!
Åh, du er ikke den eneste med skakkjørt døgnrytme om dagene, uff. Slitsomt. Og fryktelig irriterende når man klarer å legge seg og stå opp til rimelig tid – men sovner midt på dagen! Nå har ikke jeg gjort akkurat det på lenge, men jeg husker hvor irriterende det var. Håper det blir noen ordning på det!
Du imponerer stort, Karianne! At du klarer å være i det og lide deg igjennom dagene, det er sterkt.
Følelser er noe vanskelig og kompliserte greier, og når man da i tillegg må føle på dem, lord! Men at du står i det, føler det, og.. er med de gjennom, det er veldig bra gjort.
Du er fin, og håret ditt – jeg vil ha:D
Ønsker deg en fin uke♥
Jeg hater døgnrytmen! Men har bestemt meg for å virkelig gjøre en innsats denne uka selv om det kommer til å koste. Åh.
Igår sov jeg ikke på dagen fre 1400 – 0100, så det er jo bra. Men skulle helst vært i seng rundt midnatt da. Men idag har jeg sjans til å klare samme timeantall og være i seng til midnatt selv om det frister såå å sove en time til og deretter holde det gående. Uff, høres helt tragisk ut.
Tusen takk for fine kommentarer søte ♥ Håper du og får en fin uke!
Så utrolig pen du er! Jeg syns du ser helt fantastisk ut!
Takk ♥
Så langt og fint hår du har:)
♥
Stå på tøffa, har troen på deg!
håper ting vil bli bedre for deg!
Takk♥
Kjempefine bilder, du har så langt fint hår! Tror det å drømme om (forbudt) mat er ganske vanlig nå man har spiseforstyrrelser, jeg gjør i hvert fall det og har hørt om flere… men fælt er det uansett!
Ja, jeg tror også det er ganske “normalt” for den typen problematikk. At man fantaserer om det, enten i søvne eller i våken tilstand. Mange liker å bake/lage mat til andre, men det har aldri vært meg på grunn av den bulimiske fristelsen som rett og slett blir for stor for meg.
Gud, jeg misunner deg den kroppen du har.. Du er så vakker, både utseende og personlighet.. Kjempefint hår også! Stor klem
Takk Tonje.
Skal skrive et eget innlegg om dette imorgen, denne kommentaren inspirerte meg til å sette ord på noe jeg har tenkt litt på nemlig. Så takk for at du fikk meg inspirert♥