Karianne Martine.
21 år gammel og bosatt i det kalde nord, nærmere bestemt i Harstad.

Hvorfor blogger jeg?

Jeg blogger fordi jeg vil dele mine historier på godt og vondt, men skriver aller mest for min egen del. Bloggen fungerer av og til som en slags ventil. Her får du ett innblikk i min hverdag som psykisk syk, oppturer, nedturer, seire og tap.
Skriver også fordi jeg ønsker at andre skal se og forstå sykdom fra min synsvinkel framfor tekstbokversjonen som ofte er altfor generell til at virkeligheten kommer fram. Finner også utrolig mye støtte i leserne mine. Selv om det koster meg mye å utlevere meg slik jeg gjør, blottlegger meg selv og min sykdom, mine tanker og mine følelser – så er det likevel verdt det når jeg får tilbakemeldinger om at noen har endret perspektiv, eller forstått noe bedre. Dessuten er det en slags trygghet i å vite at jeg ikke er alene – for det er utrolig mange som sliter.

Noen av innleggene kan virke triggende, selv om jeg prøver å være bevisst på det motsatte. Jeg ønsker ikke å trigge andre. 

Hva blogger jeg om?

Jeg blogger om livet som emosjonelt ustabil, spiseforstyrret og litt om panikkangst med agorafobi. Hverdagen er en daglig kamp det ikke alltid er like lett å komme seg igjennom.
Ellers strever jeg med å skape en hverdag med rutiner der ting går rundt og jeg forsøker å gjøre det beste ut av det, så godt det går. Jeg kjemper mot destruktive mestringsstrategier som tidligere har preget hverdagen min i stor grad, da tenker jeg spesielt selvskading og bulimiske tendenser.
Og ellers skriver jeg litt om det som måtte falle meg inn.
Jeg teller dager og måneder siden siste skadesprekk mens jeg konstant prøver å få tak i timetelling uten bulimiske episoder.

Sykdomshistorie i korte trekk:

Første gang jeg kastet opp var jeg 11 år gammel. Jeg hadde et anstrengt forhold til mat, kropp og trening i mange år før det ble oppdaget. Vektmessig lå jeg stabilt og jeg skjulte symptomene som best jeg kunne. Jeg løy og hadde hemmeligheter.
Når jeg var tolv år og nettopp hadde begynt på ungdomsskolen hilste jeg på selvskading for første gang. Lite visste jeg vel da om hvilke konsekvenser det skulle få for framtiden.
Foreldrene mine visste ingenting før jeg hadde rukket å fylle 15 år.
Jeg hadde ett møte på BUP og nektet å gå dit igjen. Det eneste som var viktig var å bli tynn.
Samme året, 2006 flyttet jeg også på hybel til Tromsø for å gå på skole.
22.oktober dømte vekta meg nedenom og hjem igjen, og det er denne datoen jeg har bitt meg fast i som begynnelsen på det som etterhvert skulle ta en alvorlig vending.
I 2007 føltes ikke livet lenger verdt å leve. Selvskading ble verre. Noen kilo forsvant. Første selvmordsforsøk. I september samme året ble jeg innlagt på ungdomspsykiatrisk avdeling for første gang, i all hovedsak på grunn av maten. Jeg var ikke påfallende tynn, men følte likevel at jeg trengte hjelp. Det gikk bedre så lenge jeg var innlagt.
Innleggelsen varte i 2 måneder, deretter flyttet jeg ned til pappa i Bergen.
I Mars 2008 fikk jeg en lillebror. Kort tid etterpå, mai, flyttet jeg hjem til mamma i Harstad igjen. Den samme måneden sydde jeg mine aller første sting samtidig som jeg var sjokkert når jeg innså hvor mange ganger jeg burde ha oppsøkt legevakta tidligere. Den sommeren rant kiloene av og i august ble jeg på nytt innlagt på ungdomspsykiatrisk avdeling i Tromsø. Det var tungt, men etterhvert gikk det bedre. I oktober fylte jeg (dessverre) 18år og ungdomspsykiatrisk fikk det travelt med friskheten.
Stresset dette skapte trigget spiseproblematikken ytterligere. Selvskadingen ble mer alvorlig. Flere sting, intox, håpløshet.
I Februar 2009 ble jeg tvangsinnlagt på akuttpost på Åsgård Psykiatriske sykehus, overført fra ungdomspsyk. Jeg ble værende på tvang i 3 uker og deretter forsøkt overflyttet til frivillig avdeling. Jeg nektet.
Etter to uker hjemme hos bestemor gikk jeg likevel med på innleggelse på åpen avdeling i Harstad.
På grunn av alvorlig selvskading og mangel på bedring ble jeg sendt litt fram og tilbake mellom Åsgård og Harstad.
Sommeren 2009 fikk jeg kjenne på friheten i fire uker.
I juli ble jeg igjen innlagt på åpen avdeling i Harstad. Bulimien jeg slet med da utviklet seg i en ekstrem retning samtidig som selvskadinga var verre enn noensinne. Utover høsten begynte jeg å kjempe for en skadefri hverdag.
Samtidig forsvant flere kilo og selv om det ble satt igang tiltak på avdelinga gikk vekta fortsatt nedover. Jeg forsøkte iherdig å skrive meg ut før jul, til ingen nytte.
11. Januar 2010 fikk jeg endelig skrevet meg ut etter å ha vært sammenhengende innlagt fra Mars året før, minus de fire ukene jeg var på ferie med pappaen min.
Første kvartal i 2010 kunne kostet meg livet. Tynnheten og døden var en besettelse. Det var målet og der og da; alt jeg hadde. I Mars hadde jeg truffet laveste vekt noensinne. Dødsangsten fikk meg til å legge meg inn på medisinsk avdeling hvor jeg ble sondefôret.
Man vet ikke hva man har før man nesten har mistet det.
10 dager etter at jeg la meg inn på medisinsk avdeling skrev jeg meg likevel ut og mente jeg kunne kjempe på egenhånd. Den samme dagen falt jeg om på Rema 1000 med grand mal / klonisk tonisk krampeanfall.
Etterhvert fikk jeg diagnosen uspesifisert epilepsi og ble medisinert for å forhindre flere anfall.
Jeg jobbet iherdig mot spiseforstyrrelsen fra mars til juli, hvor jeg til slutt falt tilbake til spiseforstyrrelsen.
Mai var en tøff måned. Jeg tilbragte ei uke tvangsinnlagt i Tromsø etter intox. Det var også her jeg skadet meg selv for siste gang.

I August forsøkte jeg på ny å begynne på videregående skole, denne gangen Media og kommunikasjon (tidligere forsøk; danselinja & generell studiespesialisering).
For én gangs skyld følte jeg at jeg mestret noe annet enn sykdom.
I oktober ble det problemer på familiefronten med samlivsbrudd. Jeg ble boende hos min mors eks og vi hadde en gjensidig avtale om at jeg skulle flytte ut til sommeren etter endt skoleår.
Slik gikk det ikke.
I begynnelsen av Januar 2011 ble jeg kastet ut hjemmefra fra en dag til en annen.
Herifra begynner ting å spinne i feil retning. Jeg får en innleggelse i Harstad og tilbringer omtrentlig fjortendager på innsiden før jeg bor noen uker hos bestemor mens jeg leter etter ny leilighet.
Fraværet fra skolen ble større og større. Jeg slet voldsomt med mat, økonomi og bulimiske tendenser.
I mars begynte jeg for første gang å BE om hjelp når jeg følte at jeg ikke greide mer på egenhånd. Å BE om hjelp var ett stort steg for ei jente som ellers har latt selvskadingen fortelle alle ord hun ikke selv greide å si høyt.
Jeg tilbragte ett par uker til på åpen avdeling for å få kontroll over matproblematikken.
April ble en berg og dalbane. I begynnelsen av måneden falt jeg på ny om inne på en butikk med grand mal / klonisk tonisk krampeanfall. Mot slutten av måneden opplevde jeg min første episode med panikkangstanfall. Angst for epilepsianfall på offentlige steder.
Skolen gikk det heller dårlig med. Angsten vokste seg større og større for hver dag og forhindret meg fra å gjøre det jeg hadde lyst til å gjøre selv. På grunn av angsten takket jeg til slutt Nei til innleggelse ved spiseavdelinga på Modum Bad i Juni. Istedenfor ble jeg lagt inn på åpen avdeling i Harstad uten at jeg fikk noe særlig hjelp. 19. Juni sommerstengte avdelinga og jeg ble sendt hjem i påvente av plass på Silsand.
Etter 5 dager hjemme  fikk jeg endelig plass og håpet på mer hjelp. Etter fire dager var skuffelsen et faktum da jeg ble stemplet som kronisk og fikk beskjed om at ingen kunne hjelpe meg. Heldigvis traff jeg en overlege som så og hørte meg dagen etterpå.
Du kan jo bla gjennom arkivet om du ønsker å vite mer!
Bortsett fra det kan det nevnes at jeg har færre og færre bulimiske episoder. Jeg sliter fortsatt med anoreksi. Jeg har per dags dato vært skadefri i over ett år.
Jeg vil LEVE.
Jeg går for tiden ikke på skolen men er i behandling 3-4 ganger i uka.
Jeg bor i egen leilighet og klarer meg selv i hverdagen.
25. Mai 2010: sitste alvorlige skadesprekk
29. September 2011: Farvel til bulimien

Ellers:

Jeg er veldig interessert i hunder, spesielt mynder. Jeg har også en egen kennel, “Stjernestøvet” hvor jeg planlegger å få noen kull med valper. Jeg har en italiensk myndetispe på 5 år som lyder navnet Zahra (sara). Jeg vet ikke hvor jeg hadde vært foruten. Hvis jeg ikke hadde hatt henne i livet mitt tror jeg mye hadde falt fra hverandre. Å ha hund innebærer gjerne rutiner man må holde fast i uansett hva, og uansett hvor ensom jeg skulle føle meg, så er jeg aldri alene fordi hun alltid er der og elsker meg betingelsesløst til tross for alt.
Jeg er glad i å ta bilder, samt redigering og til tider webdesign.

Spørsmål og kontakt?

Send meg gjerne en mail på
kariannemartine@gmail.com
[sist oppdatert : 18. november 2011]

71 Svar til “Karianne”


  1. 1 Martine Osbakk 28. mars 2010 kl. 14:27

    Du har fått en ny fast leser :) Håper det går bra med deg, og at ting ordner seg for deg! <3

  2. 2 Maja ****** 4. april 2010 kl. 01:24

    Heia, jeg kommer til å lese denne bloggen hver gang jeg får sjansen!!
    Håper virkelig at ting ordner seg, at du holder motet oppe og at du blir frisk!!

    Du virker som ei hyggelig jente, så skulle gjerne sett at du ble frisk!! <33
    :D
    Stå på!

    <33

    • 3 regeneracja sterownika PSG5 27. februar 2011 kl. 19:26

      That is the precise weblog for anyone who desires to search out out about this topic. You notice a lot its nearly onerous to argue with you (not that I really would want…HaHa). You undoubtedly put a new spin on a topic thats been written about for years. Nice stuff, simply great!

  3. 4 Silje skogvik 4. april 2010 kl. 12:44

    har lest litt på bloggen din, og kommer uten tvil til å holde et øye med hva som skjer her inne altså.
    du er utrolig flink, og jeg håper alt ordner seg for deg :)det fortjener du !

  4. 5 Rina 18. april 2010 kl. 18:39

    Heisann!
    Nå har jeg lest hele bloggen din, heier på deg! Du er sterk, og jeg kommer til å fortsette å lese framover! leser gjerne den låste bloggen din og, hvis du fortsatt har den.

    Hilsen fra Rina (:

  5. 6 Camilla/MammaGlemmer 11. mai 2010 kl. 12:32

    Hei! Jeg kom tilfeldigvis over bloggen din og vil ønske deg masse lykke til videre. Ta en ting av gangen og gled deg over de små tingene. Jeg er sikker på at du vil fortsette fremgangen og har masse godt i vente.

  6. 7 jab 13. mai 2010 kl. 11:13

    E der sjøl.
    Hadde Mamma å hund som va god å ha, så døde Mamma å hunden måtte flytte til besteforeldran mine.

    Egoistisk tankegang, men godt å vite at man ikke e aleina.

  7. 8 Aldis Garrett 1. juni 2010 kl. 08:09

    Hei! Jeg kom tilfeldigvis over bloggen din og vil ønske deg masse lykke til videre. Ta en ting av gangen og gled deg over de små tingene. Jeg er sikker på at du vil fortsette fremgangen og har masse godt i vente.
    +1

  8. 9 silje 13. juni 2010 kl. 16:15

    Heihei dette e silje i fra Tromsø vet ikke om du husker meg

  9. 10 Hilde 13. juni 2010 kl. 19:48

    Har lest en go del av bloggen din, og det kommer jeg til å fortsette med.. Stå på :)

  10. 11 Anonym 8. juli 2010 kl. 14:44

    Nå har du fått deg en ny leser, syns det er veldig spennende å lese om deg, håper du klarer deg fint hele veien : ]

  11. 12 ikkefisk 24. juli 2010 kl. 16:39

    Du har fått en ny leser til

  12. 13 ikkefisk 24. juli 2010 kl. 17:31

    Sånn, nå har jeg fått til å linke fra rette bloggen min (ikkefisk.wordpress.com)Fra nå er jeg fast leser!

    • 14 tranzystor do pompy bosch 27. februar 2011 kl. 19:26

      I’m impressed, I must say. Actually rarely do I encounter a blog that’s both educative and entertaining, and let me inform you, you’ve gotten hit the nail on the head. Your concept is outstanding; the issue is something that not sufficient persons are speaking intelligently about. I am very blissful that I stumbled throughout this in my seek for one thing referring to this.

  13. 15 ikkefisk 24. juli 2010 kl. 17:35

    Jeg må visst prøve enda en gang. Jeg og wordpress har visst ikke blitt helt venner enda!

  14. 16 Bente 27. juli 2010 kl. 11:34

    …Hei.
    Dumpet helt tilfeldig over bloggen din. Den er kjempegod. Og vond. Lykke til med livet ditt..noen ganger blir det annerledes enn man tror, og noen ganger er det fint etterhvert!

  15. 17 kristian 8. september 2010 kl. 01:02

    utruli sterkt av dæ å blogge om nå sånt!
    heie på dæ! e ganske positivt sikker på at du blir å mestre plagan dine :)

  16. 18 Martine Bollestad 9. september 2010 kl. 23:45

    Trist og høre om, håper du er på bedringens vei og nyt livet du lever kun en gang !

  17. 19 Sara Sofie 30. september 2010 kl. 19:02

    Jeg har nettopp oppdaget bloggen din og er utrolig facinert over hvor sterk du er! Håper alt går bra til slutt og at det går din vei =D

    • 20 sterownik pompy mg 27. februar 2011 kl. 19:26

      Oh my goodness! an incredible article dude. Thanks Nonetheless I’m experiencing concern with ur rss . Don’t know why Unable to subscribe to it. Is there anyone getting equivalent rss drawback? Anybody who knows kindly respond. Thnkx

  18. 21 A. 5. oktober 2010 kl. 01:04

    det er utrolig sterkt å lese, og jeg er så glad at du tør å skrive om det. tør å åpne deg, og tør å sette ord på ting. det hjelper meg, i hvert fall.. du er sterk, og jeg beundrer motet ditt! virkelig. jeg håper alt ordner seg for deg til slutt.

  19. 22 Mariell Hvidsten 26. oktober 2010 kl. 22:14

    Fast leser,titter innom hele tiden :-) hver dag når jeg har mulighet,du er så sterk ! :)

  20. 23 May-Britt 22. november 2010 kl. 12:28

    Hei, jeg dumpet over bloggen din for en stund siden, og jeg er veldig facinert av måten du skriver på! Jeg følger med, og blir så glad når det skjer noe godt i livet ditt! Jeg har litt samme problemstilling som du har, men i mindre grad.

    Jeg har startet en blogg selv, og om du vil følge den hadde det vært koselig :)

    Den heter vrimlehode.blogg.no

    Hilsen May-Britt :)

  21. 24 Caroline 12. desember 2010 kl. 19:55

    Hei Karianne! :)
    Jeg tenkte jeg bare ville gi deg en god dose OPPMUNTRING(!) og kom frem til at det var vel greit å skrive den her, på “om deg”! :)

    Du er fantastisk flink til å formulere deg, det er nesten ubegripelig – hvor godt du beskriver hendelser med ord. Det er så godt å lese det du skriver. Det at du først og fremst er så flink til å sette ord på hva det er du føler og også det at du velger å dele det med andre. Det er støttende og oppbyggende å se at det finnes andre mennesker her i verden, som også kan ha det slik som en selv. Selvfølgelig er vi alle unike og oppfatter ting forskjellig, men jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Din blogg er min #1 blogg. Du er kjempe flink. Jeg liker så godt å lese hva du skriver. Du er en flott jente med mye sjarm. Jeg liker at du er så ærlig og ydmyk!

    Er virkelig stolt av deg! Du utretter så mye! :)

    Klem :)

  22. 25 Oda Marie 23. desember 2010 kl. 00:16

    Hei. Må si at bloggen din e vældig bra! Du e flink å skrive..
    Har faktisk lest hele bloggen din O_o
    Du ska vette at du aldri e alene!!
    Skjønne litt åssn noe a dt der føles.. Live e ikke lett
    Håpe at alt går din vei :) Å at dt årne sæ før dæ!.. før dt vil dt.

  23. 26 Marius 11. januar 2011 kl. 23:27

    Hei! Utorlig bra blogg! kjempeflink til både skrive og ikke minst ta bilder.
    Håper du finner ut hvordan du kan få det bedre og at du om ikke lenge kan vise frem smil som kommer helt innenifra :) 231 dager skadefri er imponerende!

    Lykke til!

  24. 27 Marthe Sortevik 19. januar 2011 kl. 18:32

    Først må jeg si at selv om jeg ikke kjenner deg, er jeg stolt av deg. Det sier mye om hvor sterk du her, når du legger livet ditt ut på nett på denne måten. Du er fantastisk. Det er få som er så tøff som deg.
    Jeg er ikke den som leser blogger fast, men jeg stikker nok innom her i ny og ne for å se hvordan alt går for seg! Er så herlig å se når mennesker tar sjanser som deg, og jeg tror nok du hjelper en god del der ute! :)

    Marthe

  25. 28 Tyson F. Gautreaux 22. januar 2011 kl. 19:07

    Hello –I found your Blog onYahoo. I must say, I’m impressed with your site. I had no trouble navigating through all the tabs and information was very easy to access.Pretty awesome.

  26. 29 camps ados 26. januar 2011 kl. 01:18

    I just couldnt leave your website before saying that I really enjoyed the quality information you offer to your visitors… Will be back often to check up on new stuff you post!

  27. 30 Molly 27. januar 2011 kl. 20:44

    I like this post, enjoyed this one thankyou for putting up. -Molly

  28. 31 mini cooper movie 29. januar 2011 kl. 17:55

    You definitely put a new spin on a topic thats been written about for years. Great stuff, just great!

  29. 32 Oolong tea 30. januar 2011 kl. 09:13

    Its a really great post iv saw, thanks!

  30. 33 Eat Mii 31. januar 2011 kl. 19:13

    Det er mange som er her for deg. Og flere blir vi. Jeg har fulgt bloggen din i rundt 7mnd nå. Jeg heier på deg like mye som før. Du er sterk.

  31. 34 Brittani Neuse 6. februar 2011 kl. 20:22

    We are a group of volunteers and starting a new initiative in a community. Your blog provided us valuable information to work on. You have done a marvellous job!

  32. 35 c 7. februar 2011 kl. 08:17

    Jeg tror denne siden og link-siden trener litt oppdatering ;)

  33. 36 Ellan Cadlett 10. februar 2011 kl. 16:53

    I like this weblog very much, Its a real nice berth to read and receive info .

  34. 37 Andrew Joseph 11. februar 2011 kl. 14:18

    What I love about blogs is that they spark an idea in my brain. When that occurs, I really feel as I require to comment using the hope it may be interesting to some people. Because you will find plenty of blogs and forums with numerous points of view, they question your comprehension. It is at these moments when you’ve valuable insignt other individuals may not have had, together with the blogger him/herself. I find myself coming back to to your writings only because you’ve a number of very good insights and also you have been at this a really long time, that is really inspiring and tells me you understand your stuff. Maintain triggering imagination in other people!

  35. 38 Belly fat losing 11. februar 2011 kl. 14:47

    I was suggested this web site by my cousin. I am not sure whether this post is written by him as nobody else know such detailed about my problem. You’re amazing! Thanks!

  36. 39 DC Universe Online Guides 12. februar 2011 kl. 05:37

    Its like you read my mind! You seem to know so much about this, like you wrote the book in it or something. I think that you can do with some pics to drive the message home a little bit, but other than that, this is wonderful blog. A great read. I’ll certainly be back.

  37. 40 Innimittskap 14. februar 2011 kl. 14:59

    Hei!
    Jeg vil bare si at jeg liker bloggen din og det har hjulpet meg å lese, det har først og fremst fått meg selv til å starte opp en ny blogg som jeg kan skrive ned alt som foregår innimitt hode og i mitt liv i min tilstand osv. Jeg kjenner meg så utrolig igjen i det du skriver om og det er godt å ikke føle seg alene og helt dum. Det er vondt å se at andre og har det slik, men godt å ikke være alene. Jeg synes du er knall tøff og kjenner en beundring over motet ditt..og igjen takk for at du vil dele, det har hjulpet meg et steg i riktig retning :)når jeg får skrevet litt mer så kan du jo se innom bloggen min, innimittskap.blogg.no. men jeg startet opp idag så står ikke så mye der enda :)

    Masse lykke til med alt videre og så kommer jeg til å følge med på bloggen din videre:)

  38. 41 prodeqtio 17. februar 2011 kl. 11:58

    Awesome information over again! Thumbs up:)

  39. 42 infertility cure 19. februar 2011 kl. 01:15

    It’s onerous to search out knowledgeable individuals on this topic, but you sound like you recognize what you’re talking about! Thanks

  40. 43 Andrew Joseph 21. februar 2011 kl. 09:30

    Thanks for the informative post. My wife’s calling me for dinner So I need to run off without reading as much as I’d like. But I put your weblog on my RSS feed to ensure that I can study a lot more.

  41. 44 sprzątanie grobów 26. februar 2011 kl. 09:06

    I found your blog on yahoo and can bookmark it currently. carry on the great work.

  42. 45 naprawa pompy bosch vp30 27. februar 2011 kl. 19:26

    This web page is known as a walk-through for all of the information you wished about this and didn’t know who to ask. Glimpse here, and you’ll definitely uncover it.

  43. 46 Kjersti 28. februar 2011 kl. 17:49

    Skulle ønske jeg kjente deg personlig!!

  44. 47 Marthe 12. mars 2011 kl. 00:02

    Spennende å lese bloggen din :-) Klem.

  45. 48 Percy 16. mars 2011 kl. 16:34

    Hei!
    Elsker bloggen din. Glad du klarer å skrive om ett slikt tema, har fått masse inspirasjon fra deg! :} *klem*

  46. 49 Anette 9. mai 2011 kl. 22:19

    Kjære søte, gode, kjekke, og fantastiske Karianne.

    Tusen takk er alt jeg vil si. Du og bloggen din har hjulpet meg ut av selvskadingen. Tusen takk.

    Du er så sinnsykt flink til å skrive, denne bloggen er favoritten min, og det vil den alltid være!

    Du er kjempe pen, snill, kjekk og er en helt fantastisk jente!!

    Håper ting vil gå bedre for deg, du fortjener det, det er du som virkelig har slitt.

    Tusen takk for at du er deg selv, og for at du hjelper andre.

    Du er så sterk, så fantastisk, et stort forbilde, fordi du har kommt deg på rett vei igjen.

    Begynner nesten å gråte når jeg tenker på hvor forferdelig du må ha hatt det. Det kan ikke forestilles.

    Men lykke til videre Karianne, jeg heier på deg, UANSETT.

    (Og kommer selvfølgelig til å forsette å lese verdens beste blogg)

    Btw: Lykke til med kennelen din og Zahra :)

    DU ER IKKE ALENE <3

  47. 50 Veronica 18. november 2011 kl. 23:46

    Hei! Jeg må bare først si at du har et fantastisk fint hår!!! Kunne ønske jeg hadde så fint hår.. Har du spart lenge? Jeg har prøvd lenge og få fint langt hår, men det går bare ikke. Når håret rekker litt over skuldrene er det så slitt at jeg må klippe det igjen.. Uansett så er du kjempe flink og skrive:) Skulle gjerne ha kjent deg personlig:)

  48. 54 Aff 22. november 2011 kl. 04:36

    Hei Karianne, tror du jeg kunne bruke noen av bildene dine på ett nettforum?
    Selvskading der er ofte noe folk diskuterer, mange der mener folk bare gjør det
    for å få oppmerksomhet. Jeg vil så gjerne at folk der skal innse at mesteparte av de
    som har problemer med kutting slik som deg, gjør det fordi de har det utrolig vondt inne
    i seg. Det er en psykisk lidelse så å si, og jeg er sikker på at det er et helvete å kjempe
    disse kampene mot denne lidelsen hver dag. Håper du kan gi meg svar, også håper jeg
    du har det bra =) <3

    • 55 arikanne 22. november 2011 kl. 18:50

      Hvilket nettforum er det snakk om? Slik som du framstiller det ønsker jeg strengt tatt ikke at du bruker bilder av meg i den sammenheng. Jeg ønsker ikke at bilder av meg skal vises for å bevise hverken det ene eller det andre. Jeg vil på en måte ikke være “hun jenta”. Setter pris på at du ikke bruker bildene!

  49. 56 amalie 9. desember 2011 kl. 11:10

    veldig trist å hørre om historien din !! håper du har det berdre og jeg ønsker deg lykke til videre !! du er en veldig sterk person !!! hilsen leser :D <3

  50. 57 Lis 22. desember 2011 kl. 23:49

    Woow…… Er så imponert over deg!!! Du ga meg håp!!!!! Takk. Traff meg rett i hjertet.

  51. 58 TheBodyBreaks 11. februar 2012 kl. 17:30

    Du er fantastisk karianne! :) setter ord på så mye jeg kjenner meg så godt igjen i!
    takk takk takk!! <3 unner deg alt godt, og har all tro på at du kan klare dette, selv om det tar lenger tid enn ønsket. virkelig. Jeg kjemper med deg på andre siden av landet.

    Hilsen Meg. Fulgt med på bloggen din i flere år nå. :)

  52. 59 Nanda 23. mars 2012 kl. 22:16

    I love you so, u my hero <3 keep going, with me :)

  53. 60 erle 30. august 2012 kl. 21:47

    Hei søte du…ville bare si at du er sterk! Jeg har fulgt deg endel tid igrunn(det kunne høres litt rart ut),men i den fortand at jeg har slitt/sliter endel med det samme,og da nettby var tingen hadde vi bare endel felles venner..og for å vite hvordan det har gått med deg…jeg er generellt sjenert,og turte selvfølgelig aldri å spørre om noen venneforespørsel eller lignende:p. Ville bare si hei igrunn,og håper livet smiler til deg.

  54. 61 Iamstillhere88 26. oktober 2012 kl. 13:19

    Wow, en utrolig sterk jente er du <3

  55. 62 Juline løe 9. november 2012 kl. 21:23

    Du er en seriøst sterkt meneske.Etter alt du har godt igjennom smiler du fortsatt. Jeg syntes du er en tankevekker eller et forbilde for de som faktisk har det så vondt. det får folk til å tenke at det går ann å leve.

  56. 63 Fidelius 19. november 2012 kl. 00:21

    Herregud for en sterk jente du er,
    har sittet å lest litt på bloggen din ikveld og lest om deg.. du viser virkelig at det hjelper å kjempe for livet.
    det gjør meg også glad å lese at du har slik livsvilje at du vil være her, og vil leve<3

    er mektig imponert over både måten du utleverer deg selv på så åpent og ærlig og at du tørr å gi noe som er skummelt og vanskelig å snakke om et ansikt.
    Jeg tror aldri jeg vil tørre å være så ærlig som du har vært og er..

    la oss hylle gleden over å være her, over å klare å kjempe den vanskelige kampen for å bli frisk.

  57. 65 Nora 23. desember 2012 kl. 01:45

    Du er så utrolig tøff, Karianne! Vi er litt like på noen områder har jeg funnet ut, etter å ha lest meg gjennom arkivet ditt på bloggen. Du er et flott og interessant menneske, som har klart å overleve stormer sterke som.. ja. Det er vanskelig å gradere sykdom. Jeg håper du får en så fin julefeiring som mulig, og et godt nytt år.

  58. 66 Gry 5. januar 2013 kl. 08:25

    Ramla over bloggen din, og har lest nesten alt, trur jeg. Jeg skjønner at du skriver om å ha det jævlig, men jeg vil bare si at inntrykket av hva du har mestra (historiene om hvor jævlig det har vært, om det du grua deg for men som du gjorde allikevel, og rett som det er har hatt positive opplevelser fra også:-), hva du kan (f.eks om formidling, fotografering, styling, hunder osv) og hva slags person jeg får inntrykk av at du er (modig, sterk, seig, smart over gjennomsnittet, vakker (som jeg ser av bloggen din at du ikke liker å høre at noen mener, men det mener jeg altså uansett) evne til kjærlighet (ingen selvfølge!), vilje) – står sterkere og klarere igjen for meg, enn de nederlag du tidligere har tatt og som du fortsatt strever med å legge til ro. Jeg har lest en blogg om å kjempe seg ut av kvlikkleira, bite seg opp fjellveggen “etter tenna” i starten, for etterhvert å reise seg, og stå litt usikkert å lure på om du virkelig har klart det. Jeg har lest en blogg om seier! Takk!!

    :-)

  59. 68 Karoline 7. februar 2013 kl. 22:07

    Jeg synes du er utrolig sterk som tør å legge ut sånne ting! Jeg respekterer deg så mye nå for alt du har gått igjennom. du har nå en ny fast leser! :D stå på, du kan komme deg gjennom dette! <3

  60. 69 elena 3. mars 2013 kl. 20:31

    I will speak Norwegian one day and on that day, I will come here and tell you exactly how much I love and admire you and how badly I want to hug you right now.

  61. 70 a9k1 16. mars 2013 kl. 20:13

    Ja nå ble jeg virkelig satt ut av å lese om deg. Så enkelt og ukomplisert livet mitt virker i forhold. Jeg håper virkelig at du klarer å bli frisk:-) Du virker sterk og målbevisst, og jeg tror at alle kan klare det de vil bare de vil det sterkt nok:-) Ønsker deg masse lykke til på veien:-)


  1. 1 Wordpress oppsummerer bloggeåret 2010. « Bitre Blomster Tilbakesporing2. januar 2011 kl. 15:16

Legg igjen et svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Log Out / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Log Out / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Log Out / Endre )

Kobler til %s




Bloggen skrives av Karianne Martine Sandvik, 22 år.

"She flies with her own wings" handler om min hverdag med anoreksi og agorafobi på vei mot det jeg ser på som "frihet" og noe bedre.
Jeg har tidligere slitt veldig med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og bulimi.
Det handler om oppturer, nedturer, tapre forsøk og nye nederlag. Framsteg og tilbakesteg.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving blir terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
kariannemartine@gmail.com

Bitre Blomster
Populære blogger


Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 857 andre følgere

%d bloggers like this: